Hellas er et stort vinproduserende land, med en lang tradisjon for vin og vinkultur. Tradisjonelt har det meste av vinen blitt konsumert lokalt, og lite har funnet veien ut på det internasjonale marked. Salget av vin fra Hellas her til lands har vært ganske stabilt de siste årene, men relativt beskjedent, rundt 120 000 liter (tilsvarende det som årlig selges av Beaujolais). Det er to - tre merker som står for rundt 90% av salget. Retsina er ett av dem.

DEN MODERNE VINHISTORIEN KOM SENT IGANG

Vin ble tidlig en del av den greske kul tur. Allerede fra ca. 1500 år f. Kr. hadde vinen en sentral rolle i samfunnet på Kreta, I det antikke Hellas ble denne kulturen spredt videre rundt hele Mid delhavskysten. Vinproduksjonen på disse tider lå på et meget høyt nivå.
       De gamle grekere hadde kjennskap til at de ulike druetyper kunne trenge ulikt jordsmonn, minst seks ulike metoder for beskjæring og oppbinding var kjent, og de hadde egne segl på amfo raer for å garantere vinens opphav. Det var romeme som nedfelte kunnskapen som kom fra grekeme, og dette var rettesnorer for vinproduk sjon langt inn i middelalderen. I denne tidsepoke var det, som i andre deler av Europa, i klostrene vintradisjo nene ble holdt i hevd. Med Øst-Romer rikets fall, og det Ottomanske rikets
invaderinger av Hellas på 1300-tallet,


GR000000.JPG (89021 bytes)

Produksjon av olivenolje (vasen) og vin (Dionysos)
er sentralt i middel havslandeneskulturer.

startet en dyster tid for gresk vinproduk sjon som skulle vare helt til langt ut i vårt århundre.
Det var først godt etter annen ver denskrig og den påfølgende borgerkri gen at gresk vinproduksjon tok seg opp. Først på 1960-tallet var en betydelig del av gresk vin solgt på flaske fremfor direkte fra fat. Fra 1960-tallet og frem over har man imidlertid sett en betyde lig investering i moderne produksjons utstyr, spesielt i store private selskap og kooperativer, men mindre produsenter har også etter hvert fulgt etter.

KLIMA/JORDSMONN

Det dyrkes druer i alle deler av landet. Her ligger de sørligste områder for druedyrking i Europa, og man finner her noen av verdens varmeste vinregioner. Ca. 75 000 ha er dyrket med druer til vinproduksjon. Klimaet i Hellas er generelt sett et typisk middelhavs klima. Vintrene er milde og kor te, mens somrene er varme. Det forekommer likevel store variasjoner, fra Kreta og øye ne i Egeerhavet til fjellområ dene nord i landet. Mens de
makedonske fjell gir svale slut ninger, kan det være opp til fem måne ders tørke på Kreta.
Man opplever at vinmarkene, i motsetning til andre deler av Europa, legges til nordvendte skrå ninger for å beskytte mot varmen, og hindre for raskt modnende druer. Mange vinmarker ligger i nærheten av sjøen, hvor kjølende vinder modererer tempe raturen, men mangel på ferskvann kan være et stort problem, spesielt på øyene. Store deler av Hellas består av fjell, og vinmarker finnes høyt opp på åssidene, opp til 800 meter over havet.
Det er mange jordtyper i Hellas, men de fleste er av lavt næringsinnhold. På fastland er det jordsmonn hovedsa kelig fra kalkstein, mens det på øyene mest er av vulkansk karakter.


GR000001.JPG (9302 bytes)


LOKALE DRUETYPER

Det er et stort mangfold av druetyper som benyttes i Hellas, de fleste med opphav fra tidligere tider. De aller fleste blir riktignok benyttet i små mengder, på helt lokal basis. Det vanligste er å blande ulike druetyper i vinen. De mest betydningsfulle grønne druer er Assyrti co, Rhoditis, Robola, Savatiano, Debi na, Vilana, Moscophilero samt ulike for mer av Muskatell. De viktigste røde er Xynomavro, Limnio, Agiorgitiko og Mandelaria, Det har også i den senere tid blitt importert druetyper fra andre land, spesielt fra Frankrike. Dette gjel der særlig klassiske typer som Cabemet Sauvignon, Chardonnay og Sauvignon Blane. Det er imidlertid mer vanlig å finne disse i mindre andeler sammen med lokale greske enn i én-drueviner.

LOVGIVNING OG OMRÅDER

Moderne gresk vinlovgivning ble lagt til rette i begynnelsen av I 970-talet, mye etter EU-standard, som landet søk te å bli medlem av. Det franske system med «Appelation d'Origin Contrålée» og «Vin de Pays» var forbilde.
I dag er det 27 egne appellasjoner i Hellas. Noen av dem produserer lite vin, og eksporterer sjeldent. Her er noen av de viktigste:

Det nordlige Hellas

Her produseres det hovedsakelig rød vin, og Nåoussa er det mest kjente området. Xynom avro er druen.
Côtes de Meliton er også kjent, en appellasjon tilpasset Domaine Carras, eiendommen til den vestlig inspirerte millionæren John Carras. Her benyttes både franske og greske druetyper.

Det sentrale Hellas

Nær grensen til Albanja ligger Zitsa, hvor det lages svakt musserende, hvit vin av Debina, På den østlige kyst, ved foten av Olympusfjellet finner man Rapsani. Xynomavro er også her hoveddruen, og dette er det sydligste punkt den dyrkes.

Peloponnes

Dette er også i hovedsak en rødvins region. I Nemea dyrkes Agiorgitiko druen, som gir en krydret og stoff- rik vin, Patras er også kjent for sin søte, konsentrerte vin laget av Mavrodaphne.

Øyene

Fra Kykladene finner man appellasjonene Páros og Santorini.
På Påros lages det en ganske rik og tannisk rød vin, mens det på Santorini lages en helt tørr hvit av Assyrtico. Rhodos har tre appellasjoner, hhv. hvit søt av Muskatell, tørr hvit av Athiri og en rød av Mandelaria. Sámos er en av Hellas aller mest kjente vintyper. Den er laget av Muscat Blanc á Petits Grains og kommer i flere ulike varianter. Sámos Nectar er den mest etter traktede.
Kreta har også flere appellasjoner, ofte laget på druetyper unike for øya.

 

hellas_symbol.jpg (18222 bytes)

Litteratur:
Miles Lambert-Gécs: «The Wines ofGreece».
Janeis Robinson (red.): «The Oxford Conipanion to Wine».
Tom Stevenson: «World Wine Encyclopedia».

Okseblod 1999